Litt om Toller'n
Historien forteller at det satt en gang en andejeger godt skjult ved en strand i Maryland. Tålmodig ventet han på at endene som svømte ute på vannet skulle komme nærmere. Plutselig merket han at endene løftet hodet og svømte mot land. Deres nysjerrighet var vekket av en rev som lekte i strandkanten. Reven viste seg i en kort periode for så å forsvinne, deretter spratt den frem igjen - og slik holdt den på. Endene svømte langsomt nærmere full av undring over revens oppførsel. Nysjerrigheten kostet dem livet, og gav to rever en andestek å fylle maven med. For indianere var det ikke nytt at rever kunne lokke til seg ender og gjess på denne måten. Mic-Mac indianerne i Nova Scotia hadde lenge observert denne litt fiffige måten å jakte på. Antageligvis var det flere som syntes jaktmetoden var interessant, og ideen om å utvikle en rase som kunne oppføre seg som revene på stranden var oppstått.
Tolleren er den eneste av retrieverrasene som systematisk og bevisst er utviklet i Canada. Det er da flere teorier om hvordan den ble utviklet som rase, og den vanligste og mest troverdige teorien er, at en Mr.Allen i 1860 krysset en leverfarget flatcoated retriever tispe med en labrador lignende hannhund. Tispene fra dette kullet ble så krysset med en brun cocker spaniel. Senere ble det avlet inn irsk setter og forskjellige gårds- og gjeterhunder, hvis opprinnelse antagelig gikk tilbake til røde decoy hunder. Decoy betyr lokke eller forlokke og kan nok passe godt som beskrivelse på tollerens arbeidsmåte.
En annen type hund som også regnes blant tollerens stamfedre er en liten mungolignende hund. Mungo er et lite langstrakt rovdyr, intens og ivrig i sin jakt på rotter og slanger, hos oss kan den best sammenlignes med dyr tilhørende mårfamilien. Denne type hunder er også kjent som "pipers" - hvis oppgave var å lure ender og annen fugl inn i nett som jegere hadde satt ut. Før skytevåpen kom i bruk var bruk av nett en vanlig jaktform. Både decoy hunder og ?pipers? var mye brukt som jakthunder i England på 1600-tallet. Byen Yarmouth regnes for tollerens opprinnelsessted. Tidligere var dette en viktig havneby, og det er langt fra utenkelig at noen av disse engelske jakthundene fulgte med skipene over og var med på å danne grunnlaget for den rasen vi i dag kjenner som nova scotia duck tolling retriever.
Sannsynligvis ligger det også breton, golden og chesapeake bay retriever bak rasen. En kjent oppdretter i Canada mener også at det er litt terrier blod innblandet. Tollerens iherdighet når den søker etter apporten eller sporer en såret and er opphavet til den siste teorien.
Uansett hvordan rasen ble utviklet er resultatet blitt en reveaktig hund med de ønskede jaktegenskaper. Den ble kjent som little river duck dog. Senter for rasens utvikling er distriktet Yarmouth County i Nova Scotia.
Etter flere generasjoner med oppdrett uten innblanding av andre raser ble den anerkjent av den Canadiske Kennel Club i 1945. Da ble 15 individer registrert.
F.C.I. anerkjente den som rase først i 1982. Til Danmark kom rasen allerede i begynnelsen av 1980-tallet, Sverige fikk sin første i 1984 og i 1986 satt den første toller sine labber på norsk jord. Utviklingen av rasen kan til tider synes å gå for fort, med de ulemper det medfører. I Norge er det økende interesse for videreutvikling av rasen. Siden tolleren er forholdsvis ny hos oss er den relativt varierende hva type og eksteriør angår. Vi har i dag hovedsakelig tre typer; en stor og kraftig, litt tung og ofte kortbent variant med masse pels. Så finnes det en noe mindre, spinklere type med feminint hode og ofte svært lys farge. Denne typen er heller ikke så pelsrik. Den siste er en kombinasjon mellom de to andre - altså en hund som er middelstor, tett og kompakt, men likevel velbygget, smidig og kraftig. Den er svært bevegelig med middels lang, tett myk pels.
Tolleren er en meget intelligent, leken og lærevillig hund. Den er som de øvrige retrievere en utmerket svømmer. Apporteringslysten er stor og den skal ha en myk munn. En voksen toller har et rolig og behagelig vesen, størrelsen tilsier at den ikke tar så mye plass, og på mange måter er den en ideell familiehund. Som valp og unghund er den yr og vill, som de fleste andre raser. Under oppveksten trenger den en fast hånd og en sterk leder. Man må for all del ikke la seg lure av dens yndige ytre. Tolleren er myk og medgjørlig, men den har en sterk vilje. Aktivitetsnivået er høyt og den trenger mye aktivisering og mosjon. Den må ikke sammenlignes med en minigolden. Tolleren er en veldig aktiv hund og krever like mye psykisk morsjon som fysisk. Den er veldig smart og i tillegg sta av natur så den lærer like fort positive ting som negative. I tillegg til at tolleren er en oppvakt, sterk og intelligent hund som er lett å trene så er den ganske "myk" så den må ikke trenes med en hard hånd og straff.
En toller er meget lojal og trofast overfor sin familie. Den passer gjerne på hus og hjem og vil varsle enhver inntrenger. Lykkeligst er den når den er sammen med sin leder, det være seg på jobb, i bilen eller hjemme. Rasen har stor personlighet, det er en vakker hund med godt gemytt som både kan og vil jobbe - i følge raseentusiaster?.
Tolleren er en dyktig allround hund. I og med at den er en relativt ny rase hos oss har den ennå ikke fått anledning til å vise sine bruksegenskaper i sin fulle bredde.Free Hit Counter
